Fra museet / From the museum

granittskulptur
Punkteringsapparat på granittskulptur

I 1913 begynte Vigeland å forme skulpturer som bare var beregnet på hugging i stein. Valg av granitt som materiale fikk betydning for hans kunstneriske utvikling. Formspråket hans ble gradvis mer stilisert. Detaljene forsvant og menneskekroppen ble fremstilt kraftigere og mer idealisert. 

I sine yngre dager hugget Vigeland en del skulpturer selv. Etter hvert som arbeidsmengden økte overlot han all huggingen til de beste steinhuggerne han kunne oppdrive. Deres oppgave var å hugge nøyaktige kopier av gipsmodellene.

Arbeidet med huggingen av en stor gruppe kunne ta opp til to år.

Gipsmodellen ble merket med hundrevis av punkter og plassert ved siden av steinen som skulpturen skulle hugges i. 

Ved hjelp av et punkteringsapparat ble formen overført fra gipsmodellen til steinen. Punkteringsapparatet måler dybde, bredde og høyde. Ved å finne den eksakte plasseringen til hvert enkelt punkt i gipsmodellen, kunne steinhuggerne vite nøyaktig hvor og hvor dypt de skulle hugge seg inn i steinen. 

Steinhuggernes viktigste verktøy var slager (hammer) og ulike meisler. Tykke piggmeisler ble brukt til grovhugging, tynnere og flatere meisler til finhugging. For å få overflaten jevn ble det brukt prikkhammer med en rutet overflate. 

Til slutt ble overflaten slipt for hånd med carborundum stein. Slipearbeidet på den harde granitten var svært tidkrevende og kunne ta flere måneder.




© Vigeland-museet / Nobels gate 32 / N-0268 Oslo / tel. +47 23 49 37 00 / postmottak.vigeland <at> kul.oslo.kommune.no


Webdesign ©2016-17 Web Norge