2. mars - 20. mai 2007

Skulpturene som vises i utstillingen er utført i Lisztes’ karakteristiske formspråk; forenklede og stiliserte menneskekropper, eller kroppsfragmenter. Skulpturene er utført i bronse og gips. Lisztes arbeider innenfor en figurativ stil, men skulpturene mangler individuelle trekk. De er ikke karakterer, men snarer typer. Dette er et formspråk som peker tilbake til Syntetismen, en stil vi kjenner fra fransk skulptur fra første del av 1900-tallet. Lisztes sier selv at skulpturene har referanser til både egyptisk og klassisk europeisk skulptur.


Lisztes viser at han er fortrolig med skulpturhistorien, både hva form og innhold angår. Verkene i utstillingen forholder seg både til den klassiske og modernistiske skulpturtradisjonen. Enkelte skulpturer står på sokkellignende former. Disse er en integrert geometrisk del og ikke en sokkel som opphøyer og distanserer skulpturen fra betrakterens rom.

Skulpturene kan synes å fremstå som isolerte, men som oftest er de del av et samspill med andre. Vi kan se det i ’Mann med liten håndbevegelse’ (1993) og installasjonen med rekken av syv gipsbyster (2006). Begge disse eksemplene spiller på filmens ’stop-frame’-teknikk. I betraktningen kan vi fornemme tid som både erfaring og bevegelse. Dette kan også minne om det serielle vi kjenner fra Minimalismen. Men Lisztes er ingen Minimalist, det vil si; ikke i innhold, men han kjenner til Minimalismens formale grep. Snarere kan vi si at hans skulpturer representerer en reduktiv estetikk.




© Vigeland-museet / Nobels gate 32 / N-0268 Oslo / tel. +47 23 49 37 00 / postmottak.vigeland <at> kul.oslo.kommune.no


Webdesign ©2016-17 Web Norge