15. september - 16. oktober 2005

Vigeland-museet har gleden av å presentere arbeider av den polske kunstneren Dominik Lejman (f. 1969). Arbeidene tilhører Jack Helgesens samling, samt to som er lånt fra Gina Celso.

Dominik Lejman har siden 1998 brukt maleri og video sammen. Maleriene er akryl på lerret, og motivene er forenklinger og abstraksjoner. Som oftest bruker han sin egen kropp som utgangspunkt, men i enkelte av arbeidene kan vi også fornemme arkitekturelementer og flora.

På hvert lerret projiseres tilsvarende elementer eller motiver. Dette skaper en fascinerende effekt, og vi står foran bilder som er både statiske og dynamiske. Forholdet mellom maleri og video gjør også at dette etablerer et spill mellom lagvise bilder i flaten. De abstraherte motivene og diffuse projeksjonene danner det vi kan kalle sjiktrom.

Hva skal man kalle slik kunst? I et intervju bruker Lejman betegnelsen ”extallation” (ekstallasjon). Dette for å skille verkene fra det vi kjenner som installasjoner. En installasjon er noe vi kan stå utenfor, bevege oss rundt og også gå inn i. En ekstallasjon – for å fornorske ordet – forsøker å uttrykke noe av det tilsvarende, tredimensjonale, men uten at vi som betraktere fysisk kan gå inn i den.

Vi kan også velge å se arbeidene som ’bevegelige bilder’. En atletisk kropp utgjør det statiske laget i mange av verkene. Videoprojeksjonen skaper små, konsentrerte bevegelser som kan gi assosiasjoner til ulike øvelser. De bevegelige bildene hentyder til film, men holdes på sin paradoksale måte i ro gjennom det gjentagende. Sånn sett er de mer kontemplative enn de raske mediene vi vanligvis omgir oss med.




© Vigeland-museet / Nobels gate 32 / N-0268 Oslo / tel. +47 23 49 37 00 / postmottak.vigeland <at> kul.oslo.kommune.no


Webdesign ©2016-17 Web Norge