22. november 2013 - 16. februar 2014

RachelWhitereadDen bristiske kunstneren Rachel Whiteread (f. 1963) presenteres i Vigeland-museet med verket Ether (1990), innlånt fra Astrup Fearnley Samlingen i Oslo.

Verket vises i sal 7.


Rachel Whiteread

Av Elin-Therese Aarseth

Som den første kvinnelige mottager av den prestisjefylte Turner-prisen i 1993, har britiske Rachel Whiteread (f. 1963) markert seg som en vesentlig stemme innenfor samtidskunsten. I sal 7 presenterer Vigeland-museet Ether (1990) - et av Whitereads sentrale verker fra hennes tidlige periode, innlånt fra Astrup Fearnley Samlingen i Oslo.

Ether har sitt utgangspunkt i en gipsavstøpning av et viktoriansk badekar. Det som derimot presenteres for oss er ikke avstøpningen, men det som ellers er usynlig, altså rommet rundt badekaret. I en slags omvendt skulptur er badekaret likevel til stede, både i vår viten om det som er, men også i formens synliggjøring av det som ikke er. Verket er et talende eksempel på kunstnerens gjennomgående prosjekt: Å utforske fremstillingen av det vi ikke kan se. Å gjøre noe uhåndgripelig, som luft og tomrom, til noe man kan ta og føle på.

Whiteread tar gjerne utgangspunkt i hverdagslige gjenstander som stoler, bord og skap for å utforske fremstillingen av objektenes såkalte «negative» rom. Hennes første utstilte verk var Closet (1988), en gipsavstøpning av en garderobes innside. Derimot var det først med monumentale House (1993) at Whitereads kunstnerskap bokstavelig talt nådde offentlighetens lys. House var Whitereads første stedsspesifikke verk – en avstøpning i betong av innsiden til et bolighus på Londons østkant. For denne utendørsskulpturen ble Whiteread umiddelbart erklært til den beste og verste skulptøren i Storbritannia. Verket (som ble revet allerede samme år) ble utgangspunkt for en større debatt om hva kunst er og skal være, men diskusjonen sporet også over til å omhandle spørsmål av sosialdemografisk art, som for eksempel klasseskiller og fattigdom. House kan med sin lite inviterende og nærmest utilgjengelige form fungere som kommentar til en hovedstad som i begynnelsen av 1990-årene var preget av sterk vekst i antall hjemløse. Følgende ytring skrevet på avstøpningens ene side forteller også om diskusjonens raseaspekt: HOMES FOR ALL, BLACK + WHITE.

Selv om det er tydelig at kunstneren deler visse estetiske strategier med 1960-årenes minimalisme, må dette sies å først og fremst gjelde det formale. Et mangfold i fortolkningsmuligheter skiller Whitereads kunst fra minimalistene. For eksempel var Donald Judd (1920-1994) og Dan Flavin (1933-1996) opptatt av å redusere metaforisk lesning av kunst, og poengterte gjerne i fremstillingsformen avstand fra den subjektive kunstnerens hånd. Dette resulterte ofte i verker som tok utgangspunkt i industrielt fremstilte materialer, som stål og jern i Judds tilfelle, eller masseproduserte lysstoffrør som i Flavins, gjerne systematisk organisert i serier og repeterende mønstre. Målet var å minimere kunstens emosjonelle aspekter.

Rachel Whiteread skiller seg fra dette. Selv om Ether kan fremstå taus, enkel og triviell, og så visst minimalistisk i formen, innebærer Whitereads kunst et emosjonelt og dypt menneskelig nivå som oppstår først i møtet med publikum. Ved å forevige og definere det ”negative” rommet, inviterer Whiteread betrakteren til å konstruere egne tanker om det som ikke er synlig. Ved å følge formen som avstøpningen danner, kan man se for seg dette gammeldagse viktorianske badekaret som ikke lenger eksisterer. På denne måten blir skulpturen, og historiene den kan inneholde, gjort levende.

Whiteread har i de senere år fått flere offentlige utsmykningsoppdrag, i 2010 også i Norge. The Gran Boathouse i Røykenvik, Hadeland, er en monumental betongavstøpning av innsiden til et gammelt naust. Forlatte og herjede trenaust som knapt står er et kjent syn for mange, men ved å ”mumifisere luften” inne i det, som Whiteread selv har uttalt, foreviges det. Diskusjonen om kunstnerens prosjekter kretser gjerne rundt tema som fravær og tap, men også om minneskapelse. En dualitet, og samtidig et samspill, mellom negative og positive elementer er typisk; fraværet av noe er alltid tilstedeværende i Whitereads kunst.




© Vigeland-museet / Nobels gate 32 / N-0268 Oslo / tel. +47 23 49 37 00 / postmottak.vigeland <at> kul.oslo.kommune.no


Webdesign ©2016-17 Web Norge