Utsnitt av Vigeland-skulptur / Detail of Vigeland sculpture

Leire var et materiale som passet Vigeland godt. I den myke leiren kunne han arbeide raskt og på den måten få utløp for sin voldsomme energi og inspirasjon. Med utgangspunkt i små plastiske skisser modellerte han skulpturene i full størrelse på frihånd. Det hendte også at han brukte rutenett, blant annet i Livshjulet.

Livshjulet ble modellert i leire mellom september 1933 og februar 1934. Deretter ble det støpt i gips. Metoden som ble brukt i gipsstøpingen kalles forloren form fordi formen ble hugget i stykker til slutt.

Vigeland modellerte først en liten modell av Livshjulet. Ved hjelp av et rutenett over denne modellen lagde smedene et jernskjelett i full størrelse; 3 meter i diameter. Det ble bundet ståltråd med trekryss på skjelettet for å holde leiren på plass, og deretter ble pipeleire lagt på. Til modelleringen brukte Vigeland hendene og forskjellige typer grovt verktøy. Ved hjelp av rutenettet, tommestokk og krompasser ble punkter overført fra gipsskissen til leiremodellen. Til slutt ble skulpturen bearbeidet med finere verktøy for å oppnå den ønskede overflatestrukturen. 

Mens leiren fremdeles var fuktig og myk, ble tynne metallplater (deleblikk) stukket inn i leireorginalens overflate før den ble dekket med et tynt lag farget gips. Metallplatene delte gipsformen som skulle støpes over leireoriginalen i en hovedform og flere mindre delformer. Deretter ble armeringsjern tilpasset, bøyd og festet med gips til de forskjellige delene, før mer gips (uten farge) ble lagt utenpå det første gipslaget.

Ytterkanten av deleblikket kunne nå kun sees som sømmer i formens overflate. Delformene ble merket, og deretter løsnet ved hjelp av flere tynne spesialverktøy og vann. Leiren ble gravd ut av hovedformen. Det innvendige jernskjelettet ble deretter også fjernet. Hovedformen og delene ble rengjort og satt sammen igjen. Støpeformen var klar. Innsiden av støpeformen ble påført et slippmiddel og deretter dekket med et ca. to cm tykt gipslag. Gipsutstøpet ble forsterket innvendig med trelekter og hamp. 

Når denne gipsen hadde størknet, ble gipsformen hugget av med sløve stemjern og treklubbe. Resultatet var en gipsoriginal lik originalen i leire. Arbeidet med livshjulet var teknisk svært vanskelig, men Vigeland var fornøyd med resultatet og skal ha uttalt ”Jeg har aldri vært så dyktig som nå.”

 




© Vigeland-museet / Nobels gate 32 / N-0268 Oslo / tel. +47 23 49 37 00 / postmottak.vigeland <at> kul.oslo.kommune.no


Webdesign ©2016-17 Web Norge