Norsk » Vigelandsparken » Monolitten

Monolitten

På Vigelandsparkens høyeste punkt står den drøyt 17 meter høye Monolitten, en søyle bestående av 121 figurer, hugget ut av én eneste granittblokk - derav navnet . Mens det melankolske grunntemaet i fontenen er det evige kretsløp, gir søylen rom for en helt annen tolkning, menneskets lengsler og streben etter det overjordiske og guddommelige. Er søylen rett og slett å forstå som en oppstandelsesvisjon? Menneskene suges oppover mot himmelen, her spores vemod og behersket fortvilelse, men også henrykkelse og håp. Dessuten mye samfølelse menneskene imellom. Varsomt støtter man hverandre og holder hverandre fast i denne forunderlige salighetsfølelse og oppdrift fra jordelivet.

I 1947 begynte monteringen av de 36 figurgruppene i granitt på den monumentale sirkeltrappen som fører opp til Monolitten. Om enn i en helt annen stil enn fontenetrærne, er motivet også her slektens gang og menneskets følelsesmessige relasjoner til hverandre. Arbeidet med disse gruppene hadde Vigeland påbegynt rundt 1. Verdenskrig og avsluttet i 1936. Monolittplatået omkranses av en lav balustrade i granitt med åtte vekselsvis brede og smale dobbeltporter i smijern. De figurrike smijernsportene, med mennesker i alle aldre, ble tegnet i tiden 1933 til 1937, men utførelsen ble først avsluttet etter kunstnerens død. Portene kom på plass i 1952.