Eng

Vigeland
museet

Gustav Vigeland, Redsel, 1892. (Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet)

Vigeland på turné

Vandreutstillingen Gustav Vigeland. Angsten står i sofaen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Vigelandmuseet, i forbindelse med Vigelandjubileet i 2019. Utstillingen kan oppleves helt til februar 2021. I utstillingen får publikum møte noen av Vigelands tidligste skulpturer, der han tar opp eksistensielle tema som ensomhet, lengsel og uro. Vandreutstillingen turnerer Norge i til sammen to år, fra Kristiansand i sør til Alta i nord.

Vandreutstillingens turné:

• Sølvberget galleri, Stavanger: 30. mars – 2. juni 2019
• Buen Kulturhus, Mandal: 14. juni – 25.august 2019
• Kunstmuseet Kube, Ålesund: 6. september – 29. desember 2019
• Romsdalsmuseet, Molde: 9. januar – 13. februar 2020
• Glomdalsmuseet, Elverum: 20. februar – 3. mai 2020
Alta museum: 1. juni – 6. september 2020
• Nordlandsmuseet, Bodø: 17. september – 29. november 2020
• Haugesund Billedgalleri: 10. desember 2020 – 21. februar 2021

Gjennom hele Gustav Vigelands 50 år lange kunstnerskap har menneskets tilværelse vært under lupen. Hans livsverk, Vigelandsparken i Oslo, oppsummerer den tilbakevendende viljen til å utforske nyansene i hva det vil så å være menneske. Skulpturparken er både lavmælt og kraftfull med sine historier om livets små og store øyeblikk. Med Gustav Vigeland. Angsten står i sofaen gis publikum en mulighet til å oppleve en mindre kjent side av Norges mest berømte billedhugger.

De fleste arbeidene i utstillingen er laget av en ung, søkende Vigeland, som prøver å finne sitt uttrykk, og seg selv. Leser man skulpturene som uttrykk for personlige erfaringer, fremstår den unge kunstneren som en plaget mann – med en «sjel pisket av angst». Slik beskrev forfatteren Stanisław Przybyszewski Vigeland på 1890-tallet. Ser man derimot arbeidene som uttrykk for strømninger og holdninger i Vigelands samtid, er de typiske for periodens pessimisme og dreining mot menneskets komplekse følelsesliv.

Utstillingen gir en mulighet til å bli kjent med hvordan Vigelands kunst speiler en tid, men også tidløse erfaringer vi kan kjenne oss igjen i. Gjennom utstillingen inviteres publikum til å reflektere over Vigelands betydning og relevans i dag, i det den griper inn i eksistensielle tema som ensomhet, uro, lengsel og utenforskap. I arbeidene blandes melankoli, sårbarhet og frykten for avvisning med maktesløshet og fortvilelse. Hva forteller Vigelands skulpturer om det vanskelige ved å være menneske, også i dag? Og kan man lære noe om seg selv i møtet med dem?