Vigeland-brev tilgjengelig på nett
Nærmere 3 000 brev til og fra Gustav Vigeland i Vigeland-museet og Nasjonalbibliotekets samlinger er nå digitalisert og fritt tilgjengelige på nett. Digitaliseringen skjer i forbindelse med Vigelandjubileet 2019.
Brevene er en del av vår felles kulturarv, men frem til nå har de kun vært tilgjengelig for dem med tid, anledning, og ikke minst en god grunn til å oppsøke Vigeland-museets arkiver på Frogner eller Nasjonalbibliotekets spesiallesesal på Solli Plass. Nå er det opprettet en egen nettside med Vigelands brev på nb.no.
- Her vil forskere og andre interesserte kunne få et unikt innblikk i livet til en av våre mest betydelige kunstnere mens han var i arbeid. Vi er svært glade for at Vigeland-museet og Nasjonalbiblioteket sammen har fått til et slikt løft, sier avdelingsdirektør for Fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket Hege Stensrud Høsøien.
Med adresse Vigeland
Brevene i Nasjonalbiblioteket består hovedsakelig av brev fra Vigeland, mens Vigeland-museets samling stort sett består av brev til Vigeland.
- Målet med dette samarbeidsprosjektet er å skape komplette historier; brevveksling mellom Gustav Vigeland og viktige personer i norsk kulturliv, sier Jarle Strømodden, museumsleder ved Vigelandmuseet.
Vigeland hadde i mange år en sentral posisjon i norsk kulturliv. På 1890-tallet var han omgangsvenn med Sigbjørn Obstfelder og Vilhelm Krag, og på begynnelsen av 1900-tallet ble han stadig invitert til musikkaftener hos Fridtjof Nansen på Lysaker. Fernanda Nissen og Nini Roll Anker var blant hans få, nære venner, og Bjørnstjerne Bjørnson og Gunnar Heiberg blant hans viktigste støttespillere.
Portretter ga nettverk
Mange av Vigelands bekjentskaper oppstod i forbindelse med hans arbeid med portrettene.Han modellerte byster av Bjørnstjerne Bjørnson, Gunnar Heiberg, Knut Hamsun, Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Fridtjof Nansen, Arne Garborg og Jonas Lie, for å nevne noen – hvilket innebar at de alle satt modell for ham. Disse møtene la ikke sjeldent grunnlaget for vennskap – og år med brevskriving.
Ofte er betraktningene han gir til andre om disse møtene de mest interessante. I et brev til sin venn og mesén Sophus Larpent kommer han i 1901 med en lengre utlegning om familien Bjørnson – og Bjørnsons personlighet:
«Det … som var det rare og gode ved Bjørnson, var ikke de ‘Sandheder’ han kom med – for de var for mig ikke lidet Tvivlsomme, næsten alle – men det var den Kraft og den Tro hvormed han satte dem frem!» Og «Mod mig var han stille, fin og søgende. Men, da jeg saa ham med andre, var han en helt anden, jeg kjendte ham ikke igjen. Da talte han brølende. Han brølte!!»
- Vi håper tilgjengeliggjøringen av brevene vil bidra til å stimulere forskningen på Vigelands kunst. I dette omfattende materialet ligger det et stort potensiale – til både å bli bedre kjent med Vigeland, men også til nye perspektiver på noen av våre andre, store kunstnere, sier Jarle Strømodden.