I 1919 ble det bestemt at Oslo kommune skulle reise et nytt atelier for Gustav Vigeland på Frogner. Den endelige kontrakten ble undertegnet i februar 1921. Det fremgikk i kontrakten at kommunen skulle overta alle Vigelands kunstverk mot at kunstneren fikk disponere atelieret resten av sitt liv. Det ble også bestemt at atelieret senere skulle tjene som museum for Vigelands arbeider, og at det skulle bygges en leilighet til kunstneren i bygningens 3. etasje.

I 1924 flyttet Vigeland inn i leiligheten på Frogner. Her levde han et stille og regelmessig liv sammen med sin kone Ingerid. Han gikk fullstendig opp i sitt arbeid og var sjelden ute blant folk. Om kvelden satt han helst i biblioteket, hvor han tegnet, leste eller skar tresnitt.

Vigeland knyttet etter hvert til seg flere dyktige hjelpere, både gipsmakere, steinhuggere og smeder. Hvor mange håndverkere som til enhver tid arbeidet i verkstedet varierte etter behov. De hjalp ham blant annet med å bygge det indre skjelettet av jern i skulpturene og med å legge på leire i omtrentlig form i henhold til skissen i store skulpturer. Han fikk også hjelp til gipsstøping og steinhugging. Assistentenes innsats var helt nødvendig for å realisere kunstnerens planer i Vigelandsparken.

Vigeland bodde på Frogner til sin død i 1943. I 1947 åpnet bygningen som museum. Museet inneholder i dag ca. 1 600 skulpturer, 420 tresnitt og 12 000 tegninger. I tillegg forvalter museet flere tusen brev, Vigelands egne notisbøker, samt hans store bibliotek og fotosamling.