Smijernskunsten i Vigelandsparken er selvstendige kunstverk. Mange tenker ikke alltid over at også dette er en del av Vigelands kunst.

Historien

Gustav Vigelands arbeid med smijern til Vigelandsparken startet i 1923-24 da han tok kontakt med firmaet Bilgrei. Kunstsmed Alfred Mikkelsen påtok seg oppdraget med å utføre de fire første dragefeltene til det som i dag er deler av hovedporten til Vigelandsparken. Dragemedaljongene ble utstilt på Kunstindustrimuseet i 1927.

Vigelands egen smie

I 1928 etablerte Vigeland en smie utenfor sitt atelier, nært det som i dag er Vigelandmuseet, mellom atelieret og Solheimsgata. Det var kunstsmed Alfred Mikkelsen ble sjef for smia. Vigeland tegnet først komposisjonen på millimeterpapir i størrelse 1:10, deretter tegnet en håndverker tegningen i full størrelse. Deretter kom Vigeland med sine justeringer, og basert på disse, laget smedene sine egne arbeidstegninger ved overføring på kalkerpapir.

Smia var innredet med tradisjonelt utstyr, ambolt og esse, men det ble også brukt moderne utstyr, som bormaskin og sveiseutstyr. I smia ble det benyttet alle typer industriproduserte standardjern. Smiing og sveising ble anvendt om hverandre. For å beskytte jernet mot rust, ble alle smijernsportene sandblåst og malt med blymønje og svart lakk. Deretter ble de montert i Vigelandsparken. I 1928 var det fem smeder som arbeidet i Vigelands smie og totalt tolv håndverkere som arbeidet direkte under Vigelands ledelse i hans atelier, som jobbet blant annet som gipsmakere eller steinhuggere.

Det hersket en stor gjensidig respekt mellom Vigeland, som ble kalt mesteren, og smedene.

Det er Vigelandmuseets konservatorer som har ansvar for konservering og vedlikehold av Vigelands kunst i Vigelandsparken. Bymiljøetaten drifter Vigelandsparken og har ansvaret for blant annet beplantning og toaletter.

Noen fakta om smijernskunsten i Vigelandsparken:

• Gustav Vigelands smijernsporter er smijernskunst av aller beste kvalitet.
• Dragemedaljongene i hovedporten til Vigelandsparken er utformet av kunstsmed Alfred Mikkelsen.
• Gustav Vigeland fikk sine smeder til å yte i ytterkantene av det som er mulig. Glødende jern ble tvinnet og tøyd som om det var mykt og føyelig.
• Vigeland fikk først laget smijernsporter med vifteformede toppstykker, men disse ble av stilmessige årsaker ikke benyttet. Vigelands arbeider som av ulike årsaker som likevel ikke ble brukt i parken, står i dag i Steinhuggergården ved Vigelandmuseet.
• Smijernsportene i Vigelandsparken er gjenstand for detaljert og tidkrevende vedlikeholdsarbeid hver eneste sommer. Hvert år brukes cirka tre månedsverk på vedlikehold av smijernsportene alene.
• Slitasjen på smijernsportene kommer blant annet fra naturen, slik som snø og fuktighet, som fører til rust. Rust holder på fuktighet og salter, som akselererer nedbrytingen av jernet.
• Smijernsportene slites også ned av forbipasserende med sykler og barnevogner, oppheng av bannere og hundetiss.

Kilder:

• Gustav Vigeland mennesket og kunstneren, av Tone Wikborg 1983.
• Gustav Vigeland, Hans P. Lødrup 1945
• Kunst og Kultur, Nr. 2 1988 Årg. 71 Universitetsforlaget. Erik Mørstad.
• Muntlige overleveringer fra tidligere atelierleder og gipsmakermester Trygve Hartvedt og gipsmakermester Jan Kluge.
• Jubileumsforedrag ved konservatorene Siri Refsum og Ingebjørg Mogstad ved Vigeland-museet i forbindelse med Vigelandjubileet. Foredraget var støttet av Fritt Ord.