Når den iranske menneskerettighetsaktivisten Narges Mohammadi 10. desember 2023 får utdelt fredsprisen under en høytidelig seremoni i Oslo Rådhus, mottar hun en medalje utformet av selveste Gustav Vigeland.

Vigeland er kjent for de fleste som mannen bak Vigelandsparken i Oslo. Han var imidlertid mye mer enn det. Tidlig i livet laget han små, følsomme skulpturer som tematiserte angst, ensomhet og utenforskap. Han laget også mange portretter og monumenter, blant annet av Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson. Og – han laget Nobels fredsprismedaljen.

Fredsprismedaljen deles ut hvert år på Alfred Nobels dødsdag, 10. desember. Medaljen har den samme utformingen i dag som den hadde da den ble delt ut første gang i 1902: På forsiden sees et portrett av Alfred Nobel i profil, omkranset av hans navn, fødsels- og dødsår. På baksiden har Vigeland modellert tre stående menn som holder om hverandres skuldre. Rundt kanten er det en innskripsjon på latinsk. Medaljen som deles ut er i 18 karat gull, med en diameter på 66 mm og en vekt på 193 gram.

Vigeland fikk forespørselen om han ville være med i konkurransen om fredsprismedaljen i mars 1901 mens han oppholdt seg i Paris. Han var 31 år gammel – og fattig. For å sikre seg en inntekt hadde han påtatt seg oppdrag i forbindelse med restaureringen av Nidarosdomen i Trondheim. I forbindelse med dette arbeidet hadde han fått stipend for å reise til Frankrike og England for å studere gotiske katedraler. Reisen skulle vare i et helt år. Fra utlandet skrev han hjem om alt det spennende han så. Men han skrev også om pengeproblemer. Det er tydelig at stipendet ikke strakk til. Han spedde derfor på inntekten med andre oppdrag, og våren 1901 modellerte han blant annet en byste av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson som på denne tiden bodde i Paris.

Forespørselen fra Det Norske Stortings Nobelkomité må ha vært kjærkommen. Honoraret for å delta i den lukkede konkurransen, det vil si levere inn et utkast til medaljens bakside, var 200 kroner. Dette tilsvarer omtrent 16000 kroner i dag! Vinneren av konkurransen ville i tillegg motta ytterligere 300 kroner. Til sammen en liten formue. Innskripsjonen var gitt: Pro pace et fraternitate gentium. Oversatt til norsk blir dette For fred og brorskap mellom mennesker. Vigelands oppgave var å finne et passende bilde til inskripsjonen. Tidlige tegninger viser at han utforsket dyreskikkelser som motiv; en løve og en hest i forskjellige sammenstillinger. I det endelige utkastet er denne ideen forkastet til fordel for tre stående menn.

Komposisjonen med de tre mennene var trolig inspirert av De tre Skyggene til den franske skulptøren Auguste Rodin. Denne gruppen er brukt som toppfigur i hans berømte Helvetesport, som Vigeland kjente godt til. Men selv om Vigeland kan ha fått den overordnede ideen fra Rodin, er komposisjon hans egen. Det tre mennene i fredsprismedaljen står oppreist, med blikket rettet mot hverandre, og armene rundt hverandres skuldre i en gest som viser samhold. For å få frem fredssymbolikken har Vigeland lagt vekt på brorskap –fraternitate på latinsk, fraternité på fransk. Man kan jo også lure på om de tre mennene representerer hvert sitt begrep i det franske mottoet liberté, égalité, fraternité. De tre mennene, eller de tre ordene, symboliserer her én ide - ideen om fred.

Nobelkomiteen må ha funnet symbolikken treffende, for 10. desember 1901, samme dag som fredsprisen ble delt ut første gang, mottok Vigeland et brev fra komiteen med beskjed om at hans utkast var antatt. I samme brev fikk han beskjed om at komiteen også gjerne ville at han skulle utføre portrettet av Alfred Nobel på forsiden av medaljen.

Vigeland var opptatt av at medaljen ikke skulle bli for stram i uttrykket. Både i utformingen av mennene og i portrettet av Nobel har han utelatt skarpe detaljer. Og i stedet for å lage medaljen geometrisk rund, modellerte han et mer tilfeldig omriss. Inskripsjonen går helt ut i kantene, og bokstavene har uregelmessige mellomrom mellom seg. Om dette skrev han i et brev: «Derved tror jeg at have givet Medaljen et ledigere og friere Præg».

Utkastet som Vigeland sendte inn til konkurransen var 17,8 centimeter i diameter. Etter å ha fått bestillingen modellerte han medaljen på nytt litt mer enn dobbelt så stor. Dette gjorde han for å få bedre kontroll på utformingen. Denne versjonen ble deretter mekanisk nedskalert til riktig størrelse, det vil si 6,6 centimeter.

Oppdraget Vigeland fikk i 1901 har vist seg å være av stor betydning. Fredsprisen er en av verdens viktigste utmerkelser, og medaljen en av de mest prestisjefylte medaljer man kan motta. Dette året medregner har prisen blitt delt ut 104 ganger, og Narges Mohammadi vil være nr. 140 i rekken av personer og organisasjoner som har fått navnet sitt sirlig inngravert langs medaljens rand.

Tekst av Guri Skuggen, Phd-stipendiat i kunsthistorie (UiO) og kurator (Vigelandmuseet)