I sine arbeider undersøker Ann Iren Buan (f. 1984) forfall og ødeleggelse gjennom tegning og skulptur. Hun utforsker tegnemediet, og er interessert i flatens begrensninger og muligheter. Verkene er monumentale, sanselige og taktile med synlige spor fra en lang prosess. Hun presser materialenes egenart og egenskaper opp mot grensen til kollaps. I denne randsonen insisterer verkene på en fysisk tilstedeværelse.

Hennes kunstneriske praksis er en syklus av forfall og fornyelse, hvor arbeider etter avsluttet utstilling ofte går inn i produksjonen av nye kunstverk. Skulpturene er både etterlevninger og fremmedlegemer. De både forsterker og legger press på rommene de vises i. Verkene er massive, og samtidig lette, sofistikerte og skjøre. De er aldri totale i sin abstraksjon, men speiler noe fra livet – en person, et landskap eller et stykke hud.

I utstillingen vil Buan vise nye arbeider laget med tanke på museets særegne visningsrom. Fargene på veggene, de ornamenterte gulvflisene og utstillingsrommenes utforming vil være med på å påvirke prosessen frem mot utstillingen. Hun ser på dynamikken som oppstår i relasjonen mellom verk, kropp og sted som en essensiell del av sin praksis.

Utstillingen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond, Oslo kommune og Norsk Kulturråd.