Silvery Actions presenterer nye, stedsspesifikke arbeider av Aurora Passero (f. 1984).

Utstillingen består hovedsakelig av vevde tekstiler i nylon hengende på veggen og fra taket. Arbeidene utgjør monumentale installasjoner som har blitt til gjennom en intuitiv arbeidsprosess i utstillingsrommene. I denne prosessen forholder kunstneren seg til fargene, lyset og rommenes dimensjoner for å skape både dynamikk og balanse.

I 2013 deltok Aurora Passero (f. 1984) på Norsk skulpturbiennale med to vevde, håndfargede tekstiler som strakte seg fra gulv til tak i den åtte meter høye Fontenesalen. Arbeidene var monumentale i sin utforming og inngripen i rommet. Samtidig hadde de preg av noe skjørt og forgjengelig; vevd i tynn nylontråd, gjennomsiktige, og enkelte steder nesten helt åpne i veven, ga de inntrykk av å ville gå i oppløsning ved selv den minste berøring. Sammenstillingen med Gustav Vigelands massive fonteneskulpturer forsterket denne kontrasten mellom det skjøre og bastante – og det feminine og maskuline. Det oppstod en dialog mellom de to kunstnerne – og mellom Passeros arbeider og den nyklassisistiske arkitekturen i museet – som inspirerte til nærmere utforsking.

Når Aurora Passero nå stiller ut i Vigeland-museet på nytt, arbeider hun videre med en tematikk hun lenge har vært opptatt av: Ved å blande tradisjonelt håndverk med referanser fra populærkulturen, etnologi og kunsthistorien ønsker Passero å endre vår oppfatning av, og hierarkiet mellom, ulike kunstneriske sjangre. Selv om Passero denne gangen ikke stiller ut i samme rom som Vigeland, er han likevel til stede som et viktig bakteppe.

I sal 7 presenteres nye arbeider som kan oppleves både som enkeltverk og som en helhetlig installasjon. I likhet med hennes tidligere arbeider er samtlige vevd med industrielt fremstilt nylontråd, men de har likevel en annen karakter. De er laget med en tykkere tråd, noe som gir dem en større materialitet og en mer skulpturell form. I dette nærmer hun seg Vigelands skulpturer. I motsetning til tidligere, da hun stort sett har arbeidet med farget nylon, har hun i disse tekstilene benyttet seg av råmaterialet; ufarget, hvit tråd. Dette har resultert i en blank, hvit overflate som forsterker det syntetiske uttrykket. Den hvite fargen kommuniserer med Vigelands hvite gipsskulpturer, samtidig som den syntetiske overflaten står i kontrast til hans matte, ujevne og mer organiske gipsoverflater. Det skulpturelle kontrasteres også ved at flere arbeider henger på veggen. Som tidligere veksler Passero mellom en tett og mer åpen vev, noe som lar fargene på veggen og lyset i rommet spille med i installasjonene.

I sal 11, 12 og 13 vises nye arbeider sammen med et utvalg arbeider fra de sener årene. Flere av disse arbeidene er farget, noen i lyse valører, andre mer påtrengende i blått og gult. Resultatet er en installasjon der hele rommet fremstår som en malerisk komposisjon.

Aurora Passero (1984) bor og jobber i Oslo. Hun har studert ved Kunsthøgskolen i Oslo (2006-2011) og Glasgow School of Art (2008). Siste utstillinger inkluderer Affections, Kunstnernes Hus (2016), Channel Units, Galleri Haaken (2016), Hengende Hager, Grenland Kunsthall (2016), NN-A, NN-A, NN-A, Astrup Fearnley Museet (2015), Tusen Tråder, Lillehammer Kunstmuseum (2013), I tråd med tiden, Haugar Vestfold Kunstmuseum (2013) og 1857/24 Spaces, Malmø Konsthall.