Et spørsmål om tid (Wish You Were Here)

Utstillingen Et spørsmål om tid (Wish You Were Here) presenterer tre verk av kunstnerne Miroslaw Balka, Felix Gonzalez-Torres og Ceal Floyer. I hver sin separate sal, vil kunstverkene invitere til kontemplasjon og ettertanke, med tematikk som kretser omkring liv, død og savn.

Miroslaw Balka (f. 1958, Polen) tar ofte utgangspunkt i sin egen kropp når han lager skulptur. Tittelen 60 x 20 x 14, 191 x 61 x 54, 191 x 61 x 54, Ø 30 x 44, refererer til hans egne kroppsmål. Det aktuelle verket består blant annet av to store kasser av rustent jern og terrazzo. Den ene av de store kassene står åpen, og vi kan se at bunnen er dekket av et gult, gummiaktig materiale som kan minne om hud. Den andre har et lokk av terrazzo. Kassene er røffe og enkle i utformingen og kan minne om kister. Den sparsomme belysningen og de kistelignende formenes oppstilling, gir også assosiasjoner til et gravkammer og synliggjør vår forgjengelighet som mennesker. Den som dør går ut av tiden. Vi andre blir igjen med savnet og sorgen.

Felix Gonzalez-Torres (1957-1996, Cuba/USA) bruker enkle virkemidler; lyspærer i sokler av porselen og ledning. "Untitled" (Ischia) er en del av en serie arbeider Gonzalez-Torres laget mellom 1992 og 1994, som alle består av 42 pærer spredd over 45 fots ledning. Disse verkene er refleksjoner over mennesker og steder, og tittelen i dette verket antyder en forbindelse til den italienske byen Ischia. Det veier en sentimentalitet over "Untitled" (Ischia), en refleksjon over ensomhet og den uunngåelige skjebnen som venter for verket. Lyspærene kan symbolisere elektriske impulser i kroppen, som viser at når det er lys, så er det liv. Men det er en tilmålt tid. Et interessant moment er at kunstneren oppfordrer den enkelte kurator å montere arbeidet slik en selv ønsker det. På den måten blir det hele tiden aktualisert på nytt.

Tittelen på Ceal Floyer (f. 1968, Pakistan) sitt arbeid Wish You Were Here, siterer en klisjé som ofte ble skrevet bakpå postkort. Når man fant kortet i postkassen og leste det, kunne det ha vært mer enn en uke siden det ble skrevet. Noen tenkte på deg da kortet ble skrevet. Er du fremdeles ønsket? Wish You Were Here trekker linjer til readymade-objekter, som Marcel Duchamps Bottle Rack (1914). Det ble utstilt på samme måte; uten tilpasninger og strippet for sin opprinnelige funksjon. Ulikt fra Duchamp har Floyer gitt verket en tittel som åpner for tolkning. Nå er det slik at de fleste av oss ikke lenger sender postkort. Dette enkle verket fremstår som en megetsigende og dypt poetisk kommentar til vår digitale tidsalder.

Det finnes en rød tråd i disse arbeidene. Kunstnerne behandler dypt alvorlige tema og gjør dette ved hjelp av enkle virkemidler og materialer. Både samlet og enkeltvis kan arbeidene leses som et memento mori – latinsk for «husk at du skal dø». Lyspærene, kisteformen, selv det tomme postkortstativet forteller oss om livet og vår egen forgjengelighet. De enkle virkemidlene kunstnerne benytter gir oss som betraktere et deilig og poetisk paradoks; vi står overfor verk som er komplekse i sin enkelhet. De hinter alle om at alt har sin tid. Alt er et spørsmål om tid.