Kai Nielsen

Name: Mustasj AS
Price range: $

Født av hverdagen

26.01.25 – 18.05.25

«Jeg vil verden rundt med ‘Naturalisme’. Født av hverdagen og stille den like foran nesen på alle ismene. Jeg har også satt Naturalisme i hermetegn for man kan jo ikke det. Men man kan prøve å være naturlig og la være å gli med strømmen.» — Kai Nielsen i et brev til sin venn, den norske arkeolog Haakon Shetelig

Våren 2025 viser Vigelandmuseet en utstilling med den danske billedhuggeren Kai Nielsen (1882-1924).  

I sin samtid ble Kai Nielsen hyllet som sin tids største billedhugger. Han ble fremhevet for den innflytelsen han hadde på dansk kunst og den danske modernismen, og for den betydning hans arbeider hadde for utbredelsen av billedhuggerkunsten i offentligheten. Hans arbeider er bredt representert i det offentlige rom og på museer, og hans små statuetter finnes i mange danske hjem.

Kai Nielsen hadde en rekke forbindelser til Norge og er representert i flere norske samlinger, men er likevel et relativt ukjent navn her til lands. Utstillingen i Vigelandmuseet vil derfor gi en introduksjon av Nielsens arbeider til det norske publikum, samtidig som hans norske forbindelser vil vektlegges.  

Født av hverdagen

Tittelen spiller på en dobbelthet i Nielsens arbeider. Nielsen ville lage kunst basert på det virkelige livet – hverdagen – snarere enn idealiserte eller abstrakte fremstillinger. Dette kan vi se når han leker seg med både det hverdagslige og humoristiske i skulpturer som Pikebarn som piller tær (1910) og To unge bourgeoisdamer, som gjør morgenmosjon (1920). Samtidig inneholder mange av hans arbeider også referanser til mytologi og kunsthistorie. Flere av hans kvinnelige figurtyper er inspirert av mytologiske skikkelser som Afrodite, noe vi ser i skulpturer som Århuspiken (1921) og Venus med eplet (1918-1919).

Kai Nielsen og Norge

Nielsen hadde flere betydningsfulle forbindelser til Norge, både personlig og profesjonelt. Hans ekteskap med den norske maleren Yanna Lange Kielland Holm (1880-1932) førte til at Nielsen utviklet sterke bånd til det norske kunstmiljøet og mottok flere viktige bestillinger fra norske oppdragsgivere. Verk som Venus med eplet, Vannmoderen (1919-1920) og Zeus og Io (1919-1920) ble laget som en del av en bestilling fra den norske skipsrederen A. F. Klaveness (1874-1958). Vannmoderen har fått ikonstatus i Glyptoteket i København, der den møter alle de besøkende i museets vinterhage. En bronseversjon av denne finnes også i skulpturparken på Henie Onstad Kunstsenter, der den står sammen med Zeus og Io, mens Venus med eplet befinner seg i dag i spisesalen på Freia sjokoladefabrikk i Oslo.

Nielsen hadde også flere utstillinger i Norge. I 1918 ble en av Kai Nielsens granittskulpturer vist på en utstilling i Kristiania, nemlig Mor og barn (1917). Gruppen i sort granitt var bestilt av den norske fabrikkeieren Halvor Schou (1886–1959) til hans hage, og av ham utlånt til Kunstnerforbundet. Uvisst av hvilken grunn ble skulpturen gitt i gave til Kristiania kommune i 1924, og i 1925 ble den oppstilt i Frognerparken, rett ved inngangen til Gustav Vigelands skulpturpark.

Utstillingen er tilrettelagt og kuratert av Ny Carlsberg Glyptotek og Faaborg Museum, i samarbeid med Vigelandmuseet. Arbeidene lånes inn fra Ny Carlsberg Glyptotek, Faaborg Museum, Freia og Nasjonalmuseet. 