Eng

Vigeland
museet

Langtborte2

Knut Henrik Henriksen

Langt, langt borte §aa han noget ly§e og glitre

Knut Henrik Henriksen tar ofte utgangspunkt i arkitektur og byggetradisjoner i utformingen av sine arbeider. Hovedverket som møter publikum i Vigelandmuseet er en vegg inspirert av Theodor Kittelsens Langt, langt borte så han noe lyse og glitre – en slags analog pikselering av maleriet der Askeladden ser Soria Moria i det fjerne. Henriksen lager en vegg av fargede, liggende paneler, som henter sine farger fra Kittelsens maleri. I tillegg vil han vise to flater med takpapp, liggende på gulvet. Disse har form etter eldre typer Moelven-brakker.

Disse to verkene - veggen og takene - er knyttet til det Henriksen ser på som emosjonell arkitektur. Veggen er for ham en arkitektonisk solnedgang. Den peker tilbake på vandreren og drømmere som ser mot huset, nei slottet, i det fjerne. Moelven-brakkene er motstykket, bygget for å huse arbeidskaren, han som er på vandring mellom jobben, brakka, hjemmet og nye jobber. Veggen, taket og huset er det som beskytter og som gir oss følelsen av å høre til. "My home is my castle". Om enn bare for en stund.

Flere arrangementer