Eng

Vigeland
museet

Monolittsalen i Vigeland-museet. (Foto: Ivar Kvaal / Vigeland-museet)

Foredragsrekke

I jubileumsåret kan du bli med på ni ulike foredrag som belyser ulike sider av Vigelands liv og kunst. Foredragene er gratis, og starter presis kl. 18.00. Foredragsrekken er støttet av Fritt Ord. Plassbegrensning: 110 personer.

16. april
Gustav Vigeland og Europa - kuratorforedrag
Vigeland blir gjerne sett på som en som stod alene, nærmest utenfor kunsthistorien. Han var ikke elev av noen og hadde selv ingen elever. I tillegg holdt han seg stort sett for seg selv. Når man følger hans kunstneriske utvikling, kan man likevel se klare paralleller til utviklingen i resten av Europa. I jubileumsutstillingen presenteres Vigeland sammen med Auguste Rodin, Constantin Meunier, Aristide Maillol og Antoine Bourdelle – alle samtidige med Vigeland. Ved å plassere Vigeland inn i en større kunsthistorisk kontekst åpnes det opp for en ny forståelse av hans kunst.
Ved kunsthistoriker Guri Skuggen

30. april
Laura, Inga, Ingerid – kvinnene som elsket Vigeland
I Vigelands kunst står forholdet mellom mann og kvinne sentralt. Gjennom sine figurative skulpturer utforsker han et bredt spekter av følelser og stemninger i parforholdet. Men hvordan var Vigelands egne kjærlighetsforhold? I foredraget fokuseres det på de tre viktigste kvinnene i hans liv: Laura Mathilde Andersen (1870-1957), Inga Syvertsen (1883-1968) og Ingerid Vigeland (1902-1976), samt Vigelands rolle som far, samboer og ektemann.
Ved kunstformidler Freya Folåsen.

28. mai
Spor av hender
Vigeland etterlot synlige spor etter verktøy og sine egne hender, til og med fingeravtrykk, i arbeidene sine. Hva gjør det med forståelsen av verket at kunstneren etterlater seg slike avtrykk? Interessen for kunstnerens biografi og dennes innvirkning på verket har variert mye gjennom kunsthistorien. I vår intimitetshungrige tid er ingen detaljer ved kunstneren selv ubetydelige. Men hvor går skillet mellom kunsten som abstraksjon av noe felles menneskelig og et individuelt uttrykk?
Ved psykolog Peder Kjøs

25. juni
Vigelandsparken – fra idé til virkelighet
Gustav Vigelands utforming og gjennomføring av Vigelandsparken, fra idé til virkelighet, er et fantastisk resultat av dristighet, tålmodighet – og timing. Hva og hvem var det som bidro til at Vigeland fikk muligheten til å markere seg slik han gjorde i hovedstaden? Og hvordan erobret han Frognerområdet for å lage skulpturpark?
Ved museumsleder Jarle Strømodden

27. august
Hjemmet som kunstverk
Høsten 1924 flyttet Vigeland og hans unge kone Ingerid inn i sin nye leilighet på Frogner. Den nærmere 300 kvadratmeter store leiligheten ligger i tredje etasje i Vigelands tidligere atelier. Kunstneren formet leiligheten i samarbeid med Ingerid og arkitekten Lorentz H. Ree. Leilighetens gjennomtenkte helhet gjør den til et unikt eksempel på boligens og interiørets betydning i det 20. århundrets kunst- og arkitekturhistorie. Vigelands boksamling og korrespondanse gir oss et glimt inn i kunstnerens referanser og ideer knyttet til det å forme et hus for kunst og kunstner.
Ved kunsthistoriker Wenche Volle

24. september
Et nyklassisistisk byggverk med monumental karakter
I norsk arkitekturhistorisk sammenheng er Vigeland-museet et viktig verk. Bygningen ble reist i årene mellom 1920 og 1930: en tid med tett kontakt og samarbeid mellom de nordiske arkitektene. De skriftlige kildene gir innsikt i forskjellige sider ved byggeoppgaven. De belyser også relasjonen mellom arkitekt Lorentz Harboe Ree og Gustav Vigeland og billedhuggerens rolle i det store byggeprosjektet.
Ved professor i kunsthistorie Kari Hoel

8. oktober
Bevaring for evigheten
Hvordan tar man vare på Vigelands kunst? Vigeland var enormt produktiv og etterlot seg et stort antall kunstverk, både i Vigelandsparken og i Vigeland-museet. Bronseskulpturene i parken påvirkes av forurensing og eksos, og granittskulpturene ville blitt mosegrodde dersom biologisk vekst ikke ble hindret. Hvordan arbeider museets to skulpturkonservatorer for å bevare Vigelands kunst for ettertiden? Og hvilke etiske problemstillinger står de overfor når de skal vurdere å iverksette tiltak eller la ting i bero?
Ved konservatorer Siri Refsum og Ingebjørg Mogstad

15. oktober
Inspirert av Michelangelo
Er det en forbindelse mellom Vigelands Mann med kvinne i fanget (1897) og Michelangelos Pietà (1498-99)? Den ene skulpturen har et verdslig innhold, den andre et religiøst. Likheten er ikke åpenbar, men studerer man Vigelands notisbøker ser man tydelig at han var inspirert av Michelangelo. Han tegnet etter hans skulpturer, og skrev begeistret om hans kunst. Man ser også hvordan Vigeland arbeidet frem sine motiver, og utviklet dem over tid. Var nordmannen inspirert av italieneren da han utarbeidet sin Mann med kvinne i fanget nesten 400 år senere i tid?
Ved kunsthistoriker Hilde Hernes

3. desember
Følelser hugget i stein
Jeg vil tilbake til menneskene mine har Vigeland sagt, og mente med det sine skulpturer. Mennesker frosset i evige øyeblikk - laget av leire over et jernskjelett, støpt i gips, hugget i stein eller støpt i bronse. Likevel kalte Vigeland dem for mennesker. Når vi ser på skulpturene hans kjenner vi et spekter av menneskelige emosjoner. Menneskeformen vi ser på føler ingenting. Hvorfor oppleves Vigelands mennesker som så levende? Er det han som kunstner som har fått det til - er det det som kalles kunstnertalent? Eller er det publikums evne eller behov for å gjenkjenne og projisere sin menneskelighet på omverden?
Ved kunsthistoriker Liga Olsen

Flere arrangementer