Rhapsody

Mer enn 20 000 porselensbrikker utgjør installasjonen «Rhapsody» i Vigeland-museets Sal VII.

De håndmalte porselensbrikkene danner en form som strekker seg ut i rommets lengde, fra vinduet og inn mot Fontenesalen. De samme håndmalte porselensbrikkene ble brukt til å skape verket «Exotic dreams and Poetic Misunderstandings» i Kunsthall Grenland våren 2019. Selv om det er de samme enkeltelementene, så har kunstneren laget et verk for nye betraktninger og nye assosiasjoner.

Porselensbitene er identiske, maskinelt produsert. Prototypen, dvs. utgangspunktet for porselensbrikkene, er laget ved Porsgrund Porselensfabrikk. De enkelte bitene er produsert i Kina, og deretter håndmalt. Fargespekteret beveger seg fra hvitt og sølv via brunt til ulike nyanser av blått. Den mørke blåfargen, koboltblå, er knyttet til porselen som en del av dens historiske dekor. I dette tilfellet er det en koboltblå som har røtter i både Tyskland, Kina og i Norge gjennom både Porsgrunn og Blaafarveverket på Modum.

I begynnelsen var kobolt et fargestoff man hentet ut av grunnen og det var svært kostbart. Senere ble den erstattet av syntetisk fremstilt ultramarin, som også var rimeligere. Dette bidro til at Blaafarveverket på Modum måtte innstille produksjonen i 1898.

På samme måte som handelshistorien har knyttet byer, land og kontinenter sammen, finner vi en multinasjonal og kulturell sammenstilling i «Rhapsody».

Still life

På et pent oppdekket bord er oppstilt håndmalte porselensobjekter; forseggjorte sausenebb, tallerkener, ben og kjøttstykker med tatoveringer. Disse tatoveringene har Lin Wang hentet fra tidligere sjømenn. Tatoveringene ble utført når sjømannen fikk landlov i en fremmed og eksotisk by. Tatoveringen er en sosial markør og et visuelt minne for den enkelte sjømannen. For eksempel var det å tatovere en fullrigger på brystet tillatt kun for de sjømenn som hadde seilt rundt Kapp det gode håp, sørspissen av Afrikas kontinent. Det var et bevis på at de hadde vært til fjerne himmelstrøk.

Oppstillingen er inspirert av malerigenren «stilleben», en motivkrets som var utbredt og populær i Nederland på 1600-tallet. I disse maleriene ser vi ofte kinesisk porselen, forseggjorte glass, eksotisk krydder, alt det som kunne knytte Nederland til handelen med Øst-Asia. I andre motiver kan vi se stearinlys og hodeskaller, noe som symboliserte livets endelikt.

Lin Wangs «Still Life» er komplekst og fullt av motsetninger. Det handler om å visualisere en historisk utveksling av det kommersielle og kulturelle. Samtidig er det, ved nærmere ettersyn, forstyrrende enkeltelement. Et kjøttstykke med tatoveringer. Et ben, også med tatoveringer, og små hull som om det var en saltbøsse. Et anker med spor av en ryggsøyle. Lin Wang etablerer på denne måten en stemning av Heimlich/Unheimlich. Hun utfordrer våre forhold til det vante og skaper et tablå som er vakkert langt fra, men langt fra vakkert.