I denne salen ser vi alle originalmodellene i gips til Vigelands bronsefontene i Vigelandsparken, i full størrelse. Historien om Fontenen er også historien om begynnelsen på Vigelandsparken.

På begynnelsen av 1900-tallet modellerte Vigeland på eget initiativ en modell til en fontene han ønsket reist i Kristiania (Oslo). Fontenemodellen ble stilt ut på Kunstindustrimuseet i 1906, og fikk stor oppmerksomhet, også internasjonalt. I 1907 bestilte kommunen Vigelands Fontene til Eidsvolls plass foran Stortinget. Vigeland var ikke fornøyd med den tiltenkte plasseringen av Fontenen på Eidsvolls plass. I 1915 ble den derfor foreslått reist på Abelhaugen i Slottsparken – og på begynnelsen av 1920-tallet foran Vigelands atelier på Frogner. I 1924 ble det endelig bestemt at Fontenen skulle plasseres på Frognerjordene, der den står i dag, som en del av Vigelandsparken.

Gigantskålen, 1909. Gips.
H. 370 cm. Skålens bredde 460 cm.

Midtgruppen består av seks giganter som bærer en stor skål. Gruppens bæremotiv er velkjent i kunstens historie. Hos Vigeland kan de bærende gigantene også tolkes symbolsk - mennesket som strever med livets tunge byrder.

Tregruppene, 1907-14, gips.
H. 200 cm.

Fontenens midtgruppe omkranses av 20 tregrupper. Tregruppene med figurer er mer originale i sitt uttrykk. Grenene og trekronen skaper i enkelte av gruppene et rom omkring figurene. I en gruppe har treet form som et dyr med lang hals; i en annen er treet blitt til et handlende vesen som binder et ulykkelig par fast til hverandre. Forbindelsen av mennesker og trær gir et romantisk uttrykk for menneskets samhørighet med naturen.

Treet kan også oppfattes symbolsk som "livets tre". Det danner ramme om beretningen om menneskets liv fra vugge til grav. Slik gruppene er plassert begynner serien av ”livsbilder” med et tre oppfylt av nyfødte barn og ender i et tre med et skjelett, hvis former så vidt kan skjelnes fra treets egne. I tregruppen Svevende ung pike ser vi et vakkert uttrykk for menneskets samhørighet med naturen, men også for pubertetens lengsler og drømmer; den unge piker svever undrende gjennom treets grener. Bak seg har hun barndommens uskyld og snart er hun voksen og kvinne.

Relieffene, 1910-36. Gips.
55 cm x 60 cm.

På grunn av stadige utsettelser med å få reist fontenen i bronse modellerte Vigeland ofte nye relieffer, i alt 112 motiver. 60 av disse ble benyttet, og kan sees langs museets fire vegger i denne salen.

Her gjentas tregruppenes livssyklus, men med større bredde og variasjon i motivene. For eksempel innføres tematikk rundt menneskets forhold til dyrene.

Vigeland var alltid opptatt av relieff-formen. Han stilte ofte det kravet til en skulptur at man skulle få tak i hele verket når man så det fra én side. Derfor har han modellert mange av sine motiver både som relieff og selvstendig gruppe. (Se Pike med reinsdyr i sal IX ). Fontenerelieffene er laget i en annen stil enn relieffene fra ungdomstiden, der han oftest ønsket å gi illusjon av dybde (se Helvete i sal III). I fontenerelieffene står figurene mot en helt plan bakgrunn.